Prøverørsprosessen For å få tiden til å gå Gravid Om oss Kontakt meg På Instagram

Dårlig samvittighet for å være gravid.

  • 06.06.2017 kl.17:18

Det blir litt lite blogging om dagen. Ikke det at jeg så opptatt, men jeg har litt dårlig samvittighet. jeg syns vår vei til graviditeten har vært lang, og slitsom, både psyikisk og fysisk. Jeg syns vi har hatt lange dager med venting og usikkerthet, lange uker med mer venting og flere mnd med enda mer venting. Likevel har jeg dårlig samvittighet. Det finnes mennesker der ute som er på sitt 5., 6. og 7. forsøk. Mennesker som har blitt gravide og mistet etter noen uker med lykkefølelse. Mennesker som nekter å gi opp ønsket om biologiske barn, og som betaler seg fra hus og grunn for å få det til. Som setter sprøyte etter sprøyte, som blir hormonelle og fysisk dårlige. Som knakser piller eller stapper de opp i hemmeligheten. Mennesker som går privat, offentlig og til med reiser til utlandet,  når det norkse helsevesenet mener  de ikke kan hjelpe mer. Og de får slag etter slag, men nekter å gi seg og reiser seg opp, sterkere enn noensinne.

Også er det oss. Første førsøk satt som et skudd. Vi har kommet til den "magiske" uke 12. Jeg har (nesten) ikke kjent noe til hormonene. Verken de naturlige, eller de jeg puttet i meg. Vi har ikke mistet (takk det som takkes kan), og i tillegg har vi muligheten for å lage søsken med "resten" som ligger på frys. 

Jeg kjenner at det er urettferdig. Hvorfor skal noen være så heldige som det vi er, og noen slite som andre gjør? Denne bloggen skulle jo være en støtte til alle oss som trenger IVf/ICSI/donasjon, og så ble jeg gravid på første forsøk. Hadde overhodet ikke tenkt at dette skulle bli en mammablogg, men nå ser det ut til at det skal bli det likevel. Om jeg kommer over samvittigheten min. Syns det er dårlig gjort av meg å gni historien vår inn i ansiktet på alle andre som ikke er så heldige. 

Så derfor blir det ikke så mye blogging, må tenke meg om, og bestemme meg om dette skal bli en slik "mammablogg". 

<3 

 

#gravid #samvittighet #ivf #icsi #fertilitet #personlig #familie #helse

 

11 kommentarer

Therese

06.06.2017 kl.18:19

Jeg forstår din dårlige samvittighet, og at du kanskje tenkte at du kom til å være en IVF-blogger, ihvertfall noen forsøk til. Men for meg som skal igang med hele prosessen syns jeg det er veldig deilig å se at det faktisk klaffer på første forsøk for noen. Og forhåpentligvis for oss og. Jeg fortalte kjæresten om at jenta på bloggen som er i lik situasjon som oss har blitt gravid, og han ringer meg opp 15 min senere for å fortelle at han har tenkt på det jeg sa og at han ble skikkelig glad for å høre at det faktisk funka for to vilt fremmede personer:) Så du er til stor hjelp, det er deilig å kunne håpe at veien går like "smooth" for oss og. Smooth blir helt feil ord å bruke, for alle i vår situasjon har grått våre litre med tårer og kjent at psyken er i en helt annen stand enn den har vært tidligere i livet. Så jeg liker å lese bloggen din, og håper at jeg om et halvt år er i din situasjon, i stedet for lengre ned i mørket. Jeg skal takle det og, men jeg vil heller lese gladhistorier enn å psyke meg ned før ting virkelig har begynt.

Takk for at du deler, det har ihvertfall hjulpet meg å se lysere på ting :)

withloveandscience

07.06.2017 kl.07:12

Tusen takk <3

Solbrille

06.06.2017 kl.21:04

Det er vel ingenting å ha dårlig samvittighet for? Dere har jammen hatt deres hinder på veien, dere også. Og det at dere har lykkes, gir håp til mange andre. Og bloggen er jo helt valgfri å lese :)

Kristin

06.06.2017 kl.22:35

Urettferdigheten i at det er forskjell mellom prøvere får du ikke gjort noe med. Men håpet du kan spre at det faktisk ikke skal mer enn en fullklaff til, tror jeg er viktig. Kanskje kommer ikke den etterlengtede fullklaffen før forsøk 11 for noen? Men håpet og drømmene er fortsatt viktige. Det samme er følelsene. Og du reflekterer svært godt rundt det, men dårlig samvittighet ovenfor den lykketilstanden du er i, synes jeg ikke du skal bruke tiden til. Gled deg med stolthet også for de som enda venter, uten dårlig samvittighet. Åpenheten rundt ufrivillig barnløshet har veldig godt av solskinnshistoriene også, tror jeg. :) Skjønner likevel at du tar en god runde ift bloggen og hva du ønsker med den. En må av og til justere tankene når ting ikke blir helt som man først hadde trodd, denne gangen på den positive måten. Kos deg så godt du kan :)

Onskemamma.blogg.no

07.06.2017 kl.09:48

Jeg skjønner godt hva du mener. Samtidig er dette ditt liv, din blogg og din glede. Du har all rett til å være lykkelig og man kan ikke alltid gå rundt å tenke på andre. Uansett hva som skjer, vil det alltids finnes noen som har det verre. Gled deg over ditt, så får vi som ikke får det til heller slutte å lese bloggen din hvis det sårer. Du er heldig og det må du få lov til å føle på<3

Ivfetter40

07.06.2017 kl.10:36

Du skal ikke ha dårlig samvittighet for å ha lykkes. Det er jo kjempehyggelig. Man må klare å glede seg over andres lykke selv om man sliter selv ;-) Men jeg skjønner tankegangen din. Du skal bare nyte og skrive det du har lyst til <3

Stor klem til deg ;-)

En annen Sør-Odøling

07.06.2017 kl.12:25

Jeg har vært prøver siden jeg var 18 år, og nå er jeg 28 år. Og jeg synes det er fint å se at IVF kan fungere på oss ufrivillig barnløse :)

Og klaff på første forsøk må være godt :) Det håper jeg skjer med meg også, om jeg trenger å starte på det igjen :)

Jeg er selv prøver med ny kjæreste, siden desember 2015. Etter 2 år som singel og noen måneder med ny kjæreste med prevensjon.

withloveandscience

07.06.2017 kl.13:14

Tusen takk alle sammen <3

nymfemamma

07.06.2017 kl.18:52

Har kjent på de følelsene jeg også. Vi har hatt relativ kort og enkel vei mot vårt første barn. Ser ut for at nummer to kan bli like enkel...

Men du ønsker ikke at noen andre skal gå gjennom infertilitet? Så ingen grunn til dårlig samvittighet. Om ikke annet har jeg lært noe om mennesker. De fleste kommer i en tung og vanskelig situasjon i løpet av livet. Selv om vi ikke skjønner det 100% før vi er i samme situasjon selv, så er jeg bedre rustet til å støtte andre nå.

Og som andre sier: sånne lykkehistorier holder håpet oppe!!

Fertilitetsturisten

12.06.2017 kl.23:56

Jeg kjente på akkurat de samme tankene og følelsene selv da jeg ble gravid på første forsøk med tvillinger. Følte meg nesten litt brydd i prøvemiljøet der jeg svevde fra positiv test til talløse ul der alt bare så helt strålende ut. Attpåtil hadde jeg flere egg igjen i frysboksen i tilfelle jeg mot formodning skulle få lyst på enda flere barn.

Men lykken snur fort i denne prøveverden, så det gjelder å glede seg så lenge lykken er med en.

Pernille

13.06.2017 kl.12:53

Jeg kjenner igjen den dårlige samvittigheten. Søsteren min på 32 år har slitt i mange år, uten å få det til. Jeg hadde tre barn, og da jeg var 45 ble jeg jammen gravid igjen.

Jeg syntes det var så vanskelig å skulle fortelle om vår glede oppi hennes fortvilelse. Og da vi fikk en frisk og skjønn datter, så ble det egentlig verre.

Men, fire år senere og i dag har hun flotte tvillinger på snart ett år. Ivf, begge eggene satt der de skulle.

Skriv en ny kommentar

withloveandscience

Ikke alle barn lages hjemme i senga! Kontakt meg gjerne på withloveandscience@outlook.com

Kategorier
Arkiv
hits